Den sjarmerende, velbevart gamle trehusbydelen langs Sjøgata er Mosjøens fremste turistattraksjon. Strøket rommer et yrende liv med servering, handel, museum, gallerier, kunstutstillinger, antikviteter, festivaler og mye mer. En god del av husene i Sjøgata bebos av helt vanlige Mosjøværinger, som ikke er helt uvant med at turister går gjennom hagen deres eller titter inn av vinduene (uten at vi anbefaler å gjøre akkurat de tingene...)
Sjøgata i Mosjøens historie
Da det store sagbruket ”Engelskbruket” ble etablert i Mosjøen i 1866, brøt rene klondykestemningen løs i den idylliske lille småbyen. Mosjøen ble en møteplass for skogbruksfolk fra Odalen, engelske plankebaroner, samiske fløtere, svenske fjellbønder på byttehandel og skreddere med impulser fra London og Paris.
De engelske plankebaronene og svenske fjellbøndene er forlengst forsvunnet. Men brygger, pakkhus, naust, forretningsgårder, bolighus og uthus, med skur og tilbygg som klorer seg fast i mellom – utgjør Sjøgata den dag i dag – en levende og meget pittoresk del av Mosjøen sentrum. Det har ikke alltid vært slik.
Nær ødeleggelse av Sjøgata i Mosjøen for alltid
”Riv alt sammen" het det i en reguleringsplanen som Vefsn kommune fremmet for 50 år siden om den første bymessige bebyggelsen på strandstedet Mosjøen som fikk bystatus i 1875. Forslaget om å rive den gamle og nedslitte bebyggelsen i Sjøgata skapte imidlertid en storm av protester. Kreftene som ville bevare og utvikle området vant heldigvis fram, så i stedet for riving, ble det iverksatt omfattende arbeid for restaurering av gamle bygninger til opprinnelig stil. Nå er det mange år siden forslagene om å rive Sjøgata til fordel for parkeringsplasser (!) forstummet...
Sjøgata er Mosjøens største turistattraksjon
I dag er Sjøgata Mosjøens udiskutable paradegate og - med Nord-Norges lengste sammenhengende trehusbebyggelse fra 1800-tallet. I det historiske bymiljøet finnes restauranter, gallerier, museer og forskjellige forretninger, såvel som boliger, slik at Sjøgata ikke bare er et museum eller en nostalgisk kulisse, men en høyst levende del av Mosjøen sentrum.
Til Sjøgata trekker småbyens innbyggere og alle byens gjester. Ofte bare for å spasere i den sjarmerende, pittoreske gata eller langs fjæra, eller for gå på kafé, slik det har vært tradisjoner for i Mosjøen helt siden 1800-tallet, og særlig Sjøgata var kjent for sitt store antall kaffebuer.
Gata er smal og uten fortau, med hus helt fram til kanten av rennesteinen. Det fredede trehusområdet strekker seg fra Torolfsgate i syd, der det grenser mot Fru Haugans Hotel, og nordover til Jürgensens gate, der SJøgata skifter navn til Skjervgata, som seinere krysser Strandgata og fortsetter til Kinoplassen.
Fjæra ved Sjøgata er velegnet for hyggelige spaserturer
